|
|
|
|
|
|
|
|
|
Boxervalpens
tilvenning
til samfundet
|
|
ca. 4. |
- |
7. uke |
|
Pregingsfasen |
ca. 8. |
- |
12. uke |
|
Sosialiseringsfasen |
ca. 3. |
- |
5. mnd. |
|
Rangordningsfasen |
ca. 5. |
- |
7. mnd. |
|
Flokkordningsfasen |
ca. 8. |
- |
12. mnd. |
|
Puberteten |
|
|
PREGINGSFASEN (ca. 4. - 7. UKE) |
Betegnelsen på denne tidsfasen sier hvor
viktig denne fasen er. Å prege betyr at
ting skal læres for et helt liv. En valp
som i denne tiden får tilstrekkelig
kontakt, vil utvikle seg til en
vennlig, åpen og tilpasningsdyktig hund.
Mangler denne menneskelige kontakten,
kan hunden bli sky og kan hende en
angstbiter i voksen alder.
Betydningen av denne pregingsfasen viser
også hvor utsatt valper fra
"masseoppdrett" er. Oppdretteren må i
denne fasen gjøre det mulig for valpen å
få kontakt med mennesker, voksne som
barn, slik at den kan høre, se og
fremfor alt lukte dem. Gjennom det nære
samliv med mennesker lærer valpen å bli
fortrolig med de forskjellige lyder og
lukter i vårt moderne samfunn. |
|
SOSIALISERINGSFASEN (ca. 8. - 12. UKE) |
Denne fasen er valpens beste tid for
læring. I denne fasen skifter valpen
eier, og kommer til sitt nye hjem. Nye
omgivelser og mennesker blir megen snart
akseptert.
Hos villhundene hadde leken stor
oppdragende karakter. Ungdyret lærte å
omgås artsfrender, og å ta hensyn til
flokkens medlemmer.
Dagens boxervalp er i denne fasen i
stand til å lære de første
lydighetsøvelser. For en erfaren
hundeeier er overtakelsen av valpen i
sosialiseringsfasen av stor nytte. En
uerfaren hundeholder derimot, kan i
denne tiden gjøre de store feil som i
værste fall kan ødelegge hunden for
livet.
Det beste er om den unge hunden har
mulighet til å lære sosial adferd i
omgang med likesinnede, å få leke sammen
med andre unghunder. Her må eieren være
tilbakeholdende og ikke av misforstått
omsorg påvirke valpen eller begrense
dens bevegelsesfrihet. Av "slossingen"
innenfor valpeskaren lærer de små i lek
både å vinne og tape samt å underkaste
seg. Denne erfaringen er nødvendig for
den senere omgang voksne hunder imellom.
For oss hundeeiere bør den unge hundens
lærevillighet på dette tidspunkt
utnyttes til den første grunnleggende
oppdragelse. I denne fasen kan den
nesten lære hva som helst;
stuerenslighet, innkalling, sitt og
dekk. Men innlæringen må være lystbetont
og lekende.
En dressuraktig oppdragelse er absolutt
feil i denne fasen. Å leke med hunden
betyr å leke målrettet. Unghundens evne
til å akseptere forbud er stor på dette
tidspunkt, og bør derfor utnyttes av
hundeeieren. Dette gjøres ved å
tydeliggjøre for hunden hva som er galt,
og hva som er riktig. Dersom hunden
setter seg utover forbudet, må
påvirkningen være klar og bestemt.
Påvirkningen blir bare forstått dersom
vi griper inn umiddelbart (tar hunden på
fersk gjerning). En refselse som kommer
forsinket, har ingen virkning.
|
|
RANGORDNINGSFASEN (ca. 3. - 5.
MÅNED) |
Også i denne fasen er hunden svært
lærevillig, og kontakt med andre hunder
bør derfor være en selvfølge. Jevngamle
hunder vil nå begynne å rangere seg, men
dette kommer sjelden til syne da hunden
nå har forlatt sine søsken. Eventuelle
eldre hunder i den nye familien vil
fortsatt oppfattes som av høyere rang og
derfor ingen rangering. Hundeeieren som
nå har overtatt foreldrefunksjonen som
matgiver og oppdrager, har i denne tiden
heller ingen rangordningsstrid i vente.
Den grunnleggende opplæringen
fortsetter, hele tiden basert på
målrettet lek. Hunden kan nå gradvis
tilvennes til å være alene en tid. Den
vil nå også tilvenne seg husstandens
dagsrytme og sin egen soveplass.
Det er svært viktig at hundeeieren er
klar over forskjellen mellom den
mennesklige oppfatningen av lek, og
hundens oppfatning av lek. Hunder
straffer konsekvent brudd på reglene, og
straffen er alltid tilpasset ungdyrets
alder. Dertil hører straffende
blikkontakt, knurring og truende
snapping etter unghunden. Detter er
oppførsel som vi kan etterligne med vår
stemme eller med risting i nakkeskinnet.
Erfaringer som unghunden gjør i denne
perioden, holder seg svært lenge. Hele
den senere opplæring bygger på det
grunnlaget som hundeeieren forankrer i
sin hund i denne fasen. |
|
FLOKKORDNINGSFASEN (ca. 5 - 7. MÅNED) |
I villhundflokken begynte nå det
alvorlige, ordentlig samarbeid med de
eldre dyrene. Også våre hunder er i
denne flokkordningsfasen spesielt
villige til underkastelse.
Det er nå viktig at hundeeieren er
bestemt slik at hunden vet hvem som er
"flokkens leder". Dette gir hunden glede
og den trygghet og følelse det er å være
medlem av et fellesskap. Enhver
beskjeftigelse med hunden som
understøtter denne følelsen, forsterker
unghundens selvbevissthet og fremmer
utviklingen av dens karakter.
Hundeføreren bør i denne fasen utnytte
de naturlige anlegg som er gitt i
flokkordningsfasen til det første felles
arbeidet. Den unge hunden har nå stor
glede av å arbeide sammen med sin fører.
Det er viktig at hunden allerede fra
begynnelsen setter inn sitt viktigste
orgen - nesen - for å lære, og at den
med hjelp av nesen finner frem til et
mål som gir utbytte, f.eks. mat eller
ynglingsleketøy. Enkelt, lystbetont
sporarbeid sammen med sin hundefører er
gøy. |
|
PUBERTETEN (ca. 8 - 12. MÅNED) |
Med puberteten begynner en vanskelig
tid. Hundens vilje til underkastelse fra
månedene før synes å være borte. Boxeren
er lunete og uharmonisk, og befinner seg
i en meget vanskelig overgangstid. Den
er ingen valp mer, og vil gjerne være
voksen. Hundeeieren må derfor straks og
konsekvent avvise ethvert krav om makt
fra den selvbevisste unghunden.
Skiftende adferd hos hundeeieren gjør
hunden usikker og må unngås.
Hundeføreren må nå en gang for alle
regulere maktforholdet i "flokken" og
gjøre den menneskelige flokkleders
overlegenhet klar. Hundeopplæring er nå
autoritær, det er kun ja eller nei.
Når unghunden kjenner sin plass i
flokken, vil den bli et trygt medlem av
den felles menneske-hund flokken. |
|
|
|
|
|