Boxervalpens tilvenning
til samfundet
 
ca.  4.   -  7. uke   Pregingsfasen
ca.  8.   - 12. uke   Sosialiseringsfasen
ca.  3.   -  5. mnd.   Rangordningsfasen
ca.  5.   -  7. mnd.   Flokkordningsfasen
ca.  8.   - 12. mnd.   Puberteten
 
PREGINGSFASEN (ca. 4. - 7. UKE)

Betegnelsen på denne tidsfasen sier hvor viktig denne fasen er. Å prege betyr at ting skal læres for et helt liv. En valp som i denne tiden får tilstrekkelig kontakt, vil utvikle seg til en vennlig, åpen og tilpasningsdyktig hund. Mangler denne menneskelige kontakten, kan hunden bli sky og kan hende en angstbiter i voksen alder.
Betydningen av denne pregingsfasen viser også hvor utsatt valper fra "masseoppdrett" er. Oppdretteren må i denne fasen gjøre det mulig for valpen å få kontakt med mennesker, voksne som barn, slik at den kan høre, se og fremfor alt lukte dem. Gjennom det nære samliv med mennesker lærer valpen å bli fortrolig med de forskjellige lyder og lukter i vårt moderne samfunn.
 
SOSIALISERINGSFASEN (ca. 8. - 12. UKE)

Denne fasen er valpens beste tid for læring. I denne fasen skifter valpen eier, og kommer til sitt nye hjem. Nye omgivelser og mennesker blir megen snart akseptert.
Hos villhundene hadde leken stor oppdragende karakter. Ungdyret lærte å omgås artsfrender, og å ta hensyn til flokkens medlemmer.
Dagens boxervalp er i denne fasen i stand til å lære de første lydighetsøvelser. For en erfaren hundeeier er overtakelsen av valpen i sosialiseringsfasen av stor nytte. En uerfaren hundeholder derimot, kan i denne tiden gjøre de store feil som i værste fall kan ødelegge hunden for livet. 
Det beste er om den unge hunden har mulighet til å lære sosial adferd i omgang med likesinnede, å få leke sammen med andre unghunder. Her må eieren være tilbakeholdende og ikke av misforstått omsorg påvirke valpen eller begrense dens bevegelsesfrihet. Av "slossingen" innenfor valpeskaren lærer de små i lek både å vinne og tape samt å underkaste seg. Denne erfaringen er nødvendig for den senere omgang voksne hunder imellom.
For oss hundeeiere bør den unge hundens lærevillighet på dette tidspunkt utnyttes til den første grunnleggende oppdragelse. I denne fasen kan den nesten lære hva som helst; stuerenslighet, innkalling, sitt og dekk. Men innlæringen må være lystbetont og lekende.
En dressuraktig oppdragelse er absolutt feil i denne fasen. Å leke med hunden betyr å leke målrettet. Unghundens evne til å akseptere forbud er stor på dette tidspunkt, og bør derfor utnyttes av hundeeieren. Dette gjøres ved å tydeliggjøre for hunden hva som er galt, og hva som er riktig. Dersom hunden setter seg utover forbudet, må påvirkningen være klar og bestemt. Påvirkningen blir bare forstått dersom vi griper inn umiddelbart (tar hunden på fersk gjerning). En refselse som kommer forsinket, har ingen virkning.     
 
RANGORDNINGSFASEN (ca. 3. - 5. MÅNED)

Også i denne fasen er hunden svært lærevillig, og kontakt med andre hunder bør derfor være en selvfølge. Jevngamle hunder vil nå begynne å rangere seg, men dette kommer sjelden til syne da hunden nå har forlatt sine søsken. Eventuelle eldre hunder i den nye familien vil fortsatt oppfattes som av høyere rang og derfor ingen rangering. Hundeeieren som nå har overtatt foreldrefunksjonen som matgiver og oppdrager, har i denne tiden heller ingen rangordningsstrid i vente. Den grunnleggende opplæringen fortsetter, hele tiden basert på målrettet lek. Hunden kan nå gradvis tilvennes til å være alene en tid. Den vil nå også tilvenne seg husstandens dagsrytme og sin egen soveplass.
Det er svært viktig at hundeeieren er klar over forskjellen mellom den mennesklige oppfatningen av lek, og hundens oppfatning av lek. Hunder straffer konsekvent brudd på reglene, og straffen er alltid tilpasset ungdyrets alder. Dertil hører straffende blikkontakt, knurring og truende snapping etter unghunden. Detter er oppførsel som vi kan etterligne med vår stemme eller med risting i nakkeskinnet.
Erfaringer som unghunden gjør i denne perioden, holder seg svært lenge. Hele den senere opplæring bygger på det grunnlaget som hundeeieren forankrer i sin hund i denne fasen.
 
FLOKKORDNINGSFASEN (ca. 5 - 7. MÅNED)

I villhundflokken begynte nå det alvorlige, ordentlig samarbeid med de eldre dyrene. Også våre hunder er i denne flokkordningsfasen spesielt villige til underkastelse.
Det er nå viktig at hundeeieren er bestemt slik at hunden vet hvem som er "flokkens leder". Dette gir hunden glede og den trygghet og følelse det er å være medlem av et fellesskap. Enhver beskjeftigelse med hunden som understøtter denne følelsen, forsterker unghundens selvbevissthet og fremmer utviklingen av dens karakter.
Hundeføreren bør i denne fasen utnytte de naturlige anlegg som er gitt i flokkordningsfasen til det første felles arbeidet. Den unge hunden har nå stor glede av å arbeide sammen med sin fører. Det er viktig at hunden allerede fra begynnelsen setter inn sitt viktigste orgen - nesen - for å lære, og at den med hjelp av nesen finner frem til et mål som gir utbytte, f.eks. mat eller ynglingsleketøy. Enkelt, lystbetont sporarbeid sammen med sin hundefører er gøy.  
 
PUBERTETEN (ca. 8 - 12. MÅNED)

Med puberteten begynner en vanskelig tid. Hundens vilje til underkastelse fra månedene før synes å være borte. Boxeren er lunete og uharmonisk, og befinner seg i en meget vanskelig overgangstid. Den er ingen valp mer, og vil gjerne være voksen. Hundeeieren må derfor straks og konsekvent avvise ethvert krav om makt fra den selvbevisste unghunden. Skiftende adferd hos hundeeieren gjør hunden usikker og må unngås. Hundeføreren må nå en gang for alle regulere maktforholdet i "flokken" og gjøre den menneskelige flokkleders overlegenhet klar. Hundeopplæring er nå autoritær, det er kun ja eller nei.
Når unghunden kjenner sin plass i flokken, vil den bli et trygt medlem av den felles menneske-hund flokken.


 


 
 
KVADRATEN

Reidun Grätz og
Per Frey
Hånesveien 21
4635 Kristiansand

Tlf.   +47 38175850
Fax. +47 38175851
Mob:+47 92860161
Mob:+47 95796504

E-mail:
p-o-frey@online.no